I går, nyttårsaften, hadde jeg ett par ting som skulle ordnes, så jeg hadde ikke planlagt den vanlige turdagen. Men en tur ut, blir det alltid tid til.
Det blåste ganske kraftig her på fredag, og natt til i går. Selv om vinden hadde roet seg, så passet det fint å ta en rask tur ned til Lista fyr. Det er utrolig fasinerende å se bølgene rulle, etterdønningene etter uværet ruller innover selv om vinden har løyet. Og det var flotte bølger i går, sikkert fint å surfe i. Det var grått, men lyset er så flott.
Det har nesten blitt en vane, men det skjer stadig noe jeg ikke har planlagt. Og sånn ble det også i går. Fikk spørsmål fra Gry om jeg ville være med på en biltur, uten å vite hvor vi skulle, eller hvorfor. Jeg blir jo selvfølgelig med, nysgjerrig som jeg er.
Turen endte på Kjevik flyplass ved Kristiansand, og der kom Fredrik, sønnen min som bor i Bergen, ruslende! For en flott nyttårsoverraskelse!
Selv om vi nå bor på et veldig rolig sted var det mye fyrverkeri her. Tara tok det forholdsvis fint, men ville ikke ut da det sto på som verst.
Etter en god frokost i dag tok Tara, Fredrik, Gry og jeg en ny tur til Lista fyr.
Det snødde litt og blåste i det vi dro, men da vi kom frem snødde det kraftig. Sikten ble derfor ikke den beste i dag, men alltid fint ved dette flotte fyret.
Vi tok så en tur ut på den lange moloen på Borhaug. Her gikk vi i ly av digre steinblokker som har for vinden og sjøen når høststormene står på fra Nordsjøen.
Resten av dagen koste vi oss inne i varmen med hyggelig prat og hjemmelaget pizza. I dag fyller Tara 8 år og har nok fått litt ekstra med godsaker og masse kos
.
Her en kort video fra dagens kotte tur:
Ha en fortsatt fin første nyttårsdag:-)

Når jeg ser tilbake i bildearkivet for 2022 er det mange fine plasser vi har besøkt i Norges land. I år var det ikke bare Gry og meg som var på disse turene. 13.mai var vi så heldige å få overta Tara, en fantastisk fin grå elghund.
Dette er det første bildet av Tara og meg. Etterhvert har det blitt mange bilder av henne.
Tara liker å ligge i telt, og allerede 2. natten etter at hun kom til oss ble det en telttur i Østfold.
Etter noen dager der dro vi videre nordover, i håp om at været ville bedre seg i Børgefjell. Det gjorde imidlertid ikke det, så da fikk turen videre til Bjerka, hvor Gry’s tidligere kollega Hedvig nylig hadde flyttet til. Også der var det kraftig regnvær, men en dag var det såpass fint at vi tok turen opp til Rabothytta i Okstindane.
Dette området er spennende og det høyeste fjellområdet i Nordnorge, og har fortjent flere dagers tur ved en senere anledning.
Værutsiktene for resten av tiden vi hadde til rådighet på denne turen ble bare værre og værre i Børgefjell, så vi måtte gi opp det i år. I Femunden var det meldt fint vær, det er også ett område som har stått på ønskelista lenge.Så etter et par dager på Røros, hvor vi pakket tursekkene, gikk vi ombord i M/S Fæmund II og seilte innover på Femunden.
Vi gikk i land ved Jonasvollen på vestsiden av vannet. Vi hadde tunge tursekker så vi gikk ikke fort, bare loffet rundt i flott natur. Etter 5 dager var vi tilbake i nordenden, ved Synnevika, etter en tur i fantastisk natur.

Etter noen dager i Oslo tok vi turer oppover Gudbrandsdalen igjen, og hadde et par fine dager i Ringebufjellet.
Ser fram til når dagene blir litt lenger og lysere, og det spirer og gror igjen, spennende!
Takk for i år, og GODT NYTT ÅR:-)
Gjelder å ta hensyn så vi ikke sklir skikkelig i gjørma. Tara svinser og snuser som vanlig, hun liker nok bedre å gå i skog enn på strand, er ikke så veldig vant til sjøen. Ikke så rart, hun har bodd i Gausdal hele livet tidligere, men det må hun nok venne seg til.
Vi stoppet oppe på toppen, høyeste punkt ca 80 mho, der får du ett flott utsyn over både stranda vi startet på, sjøen med små holmer, og ned mot Loshavn.
Loshavn er en perle av ett sted, bilfritt, og trange smug med koselige hus, som jeg nok kommer til å skrive mer om senere.
For igjen tok dagen en vending vi ikke hadde planlagt. Rett etter toppen, hektet Tara’s kobbel, og vipps, så var hun nok en gang løs og hadde dessverre los på, sansynvligvis rådyr igjen. Gry og jeg gikk mye rundt, på kryss og tvers, opp og ned, i regn og tåke, og etter at mørket falt på, videre med hodelykt.
Vi fikk sent i kveld veldig god hjelp av disse, Tone, Selma og Morten, pluss Dina som ikke er med på bildet.
De fant henne på Lomsesanden rundt 22:30 i kveld, heldigvis. Da var hun ganske våt, tror hun var sliten, og sulten. Tusen hjertelig takk for veldig god hjelp!
Av naturlige årsaker, er det meste av bilder og film fra før Tara forsvant, etterpå var fokuset ett annet sted. Men dette er en fin liten tur, som vi helt sikkert kommer til å prøve oss på igjen ved en senere anleding.