Da har jeg hatt en ny helg med de gamle hundene som Solplassen, gamlehjemmet for hunder inne i skogen i Nordby. Det er turvenninne Gry som er hundepasser der med jevne mellomrom, og jeg syns det er hyggelig å være meg og hjelpe til litt.
Noen steder er skogen så tett at det er vanskelig å ta seg frem (se video lenger nede), mens andre steder er det ryddet noe, og lettere å gå i.
I dette området er det mye dyr, blant annet rådyr, og jeg var heldig å få se noen på avstand. De er veldig vare, og stikker fort avgårde. 
Vårvarmen lar vente på seg, men her i en solhelling fant jeg denne fine blåveisen.
Det har blåst kald vind denne helgen, men i sola var det godt og varmt. Da er det deilig å sette seg ned og slappe av litt.
Her en video fra turen i skogen:
Ha en fin søndagskveld:-)
Jeg var litt usikker på om det var isfritt på stiene. Der sola har fått komme til er isen borte, det er kun i noen skyggepartier at det ligger noe igjen. Det var kun i et lite parti jeg brukte isbroddene.
Det var deilig med et stopp der med sol og fin utsikt østover mot Alunsjøen.
Neste stopp med på Linderudsetra, et sted jeg har vært mange ganger tidligere.
Derfra ned trappene ved hoppbakken, over skiløypene til Linderudkollen skianlegg som fortsatt er i bruk, og på blåsti/sti i fin skog til Trollvann.
Akkurat på denne biten valgte jeg å ta på isbroddene noen meter.
Trollvann er tappet noe ned, og oppå ligger det fortsatt is. 
Siste stopp ble i uteliggerhytta som har fått navnet Haralds bolig, etter Harald Grande som bodde det i peroiden 1956 -1983.
I dag er hytta et minne om tiden etter andre verdenskrig, hvor det var stor boligmangel i Oslo. De fleste uteliggerhyttene ble brent i 1964, men denne lå godt gjemt, og ble spart. Både inne og utenfor hytta er det gjenstander og utstyr Harald brukte.
Avsluttet turen ved Lofthus. Det var fint med en tur i Lillomarka igjen!
I løpet av natten var det et par minusgrader, men allerede under en tidlig frokost begynte det å bli varmere. Så var det på tide å pakke sammen telt og pakke tursekk og legge i vei igjen.
I dette området er det veldig lettgåtte stier. Ingen bratte bakker, det høyeste «fjellet» er på under 300 meter. Her ligger også Gulltjernmosen naturreservat på grensen mellom Enebakk og Spydeberg, og Lyseren.
Tok et mat- og kaffestopp ved Gulltjern før stien gikk i fin skog vest for Langtjern tilbake til skihytta i Spydeberg.
Dette var altså årets første telttur, men garantert ikke den siste!