Langs Øyeren er det ett rikt dyreliv, dette er noe jeg har tenkt å besøke mange ganger. I dag dro jeg sammen med Tara og turvenninne Gry en liten tur, ikke så langt fra Fet kirke, med oppstart fra Søndre Bjanes. Det går en fin runde langs elveutløpene av Kusandråka og Rossholmråka, som kommer ut fra Glomma. Herfra ser du fint over til våtmarksområdene.
Det var stille og fint når vi startet på grusveien mot Fugletårnet. Veien går langs fine kornåkre, og kornet begynner nå å få gylden fin farge.
Gikk over til sti, og hørte etter en stund masse rauting fra kyr som var på beite ute på noen av øyene, du kan høre de på videoen under.
Selv om det ikke var langt å gå, tok vi flere pauser i det fine og varme været.
På tilbaketuren fulgte vi sti langs vannkanten. Det er nok mye bever her, for vi så stadig trær som var felt av denne krabaten. Tara så nok en i det hun var nede ved vannet, utfra måten hun oppførte seg på.
Tara er jo en elghund, men oppdaget ikke elg i dag. Det gjorde imidlertid vi, en elgkalv som gikk rolig over et jorde, litt for langt unna for filming eller bilde.
Dette er et område som helt sikkert er fint å gå også de andre 3 årstidene.
Her en video fra dagens tur:
Ha en forsatt fin lørdagskveld:-)

På utsiktspunktet ble det et lite stopp for å puste ut litt og nyte utsikten ned til Maridalsvannet, Oslo og Oslofjorden. Utsikt også over til Tryvannstårnet og oppover i Nordmarka.
Fulgte stien videre sørover, og tok etterhvert av på en sti som gikk bratt nedover. Det var fester tau i et tre som gjorde nedstigningen lettere. I bunnen kom jeg rett ned til det største av de 3 små Styggedalsputtene i dalen med sammen navn. Stygt er det lang i fra der, så navnet er veldig misvisende (se bilde helt øverst).
Fulgte et tråkk langs bekken fra tjernet, og kom etterhvert inn på stien igjen. Derfra gikk det litt på kryss og tvers, før vi kom ned på skogsbilveien. Fulgte den ned til Grytebekken og derfra opp til Solemskogen. I grøftekantene er det mye markjordbær nå, og de er gode.
Det ble ikke så lang tur i dag, men den ble veldig fin. Midt i uka er det ikke mange ute og går, så vi hadde skogen nærmest for oss selv i dag.
Her en video fra dagens tur:
Sammen med Tara og Gry startet vi fra Dam i Nittedal. Tok inn på blåsti ved Mostua, over Jensrud og nesten opp til Sinober. Så langt var dette kjent terreng. Rett før Sinober tok vi av på sti i retning Røverkula.
Tråkket i snø der en vinterdag i februar 2017, men fant ikke toppen den gangen. Nå er det fint merket blåsti opp. Toppen ligger på 430 moh.
Fulgte stien videre nedover til Musebu i Svenskedalen, en falleferdig hytte som ble bygget for anleggsarbeidere som skulle lage vei over til Sinober. Denne veistrekningen ble det aldri noe av. Er usikker på hvilket år, men fant aviser fra 1990-tallet på gulvet i hytta. Er nok bygget en stund før det. Derfra fortsatte vi opp til Brennberget (441 moh og Lillomarkas høyeste punkt) hvor vi spiste niste og drakk kaffe. Det smakte godt i sola.
Neste stopp ble ved Sørskogen. Det var det åpent, og det smaket godt med en kald Pepsi Max. Plundret litt litt med å finne stien videre i retning Slattum, men fant den etterhvert.
Passerte Lillomark-kapellet og Skredderudtjernet før den siste biten i fin gammel skog ned til Slattum.
Her en video som vider mer enn ord kan beskrive hvor fin turen i dag var: