I dag er det akkurat ett år siden vi var så heldige å få overta Tara. Dette har vært et fantastisk år! Vi har blitt veldige glade i denne flotte hunden, og vi har hatt veldig mange fine turer. Det er ikke bare bare for en voksen hund å flytte til nye mennesker. I tillegg har vi flyttet fra Oslo til Vanse på Sørlandet i løpet av året, men hun har tatt det veldig fint. Tara er en harmonisk, lydig, klok og snill hund og vi tror hun har det veldig bra nå. Alle turene vi har vært på kan du lese og se i tidligere innlegg her i bloggen.
I dag våknet vi til strålende vær og som vanlig var Tara klar for tur, men først måtte vi ta opp flagget i anledning dagen.
Dagens tur startet i Listeid. Vi fulgte stien som går jevnt oppover og innover til Skistad. Det er så grønt nå, trærne står med grønne blader, hvitveis og fioler står fint over alt.
Vi satt og tittet litt på kartet oppe ved møllene, da vi ble oppmerksom på en fugl som seilte på himmelen ikke så veldig langt unna der vi var, og jammen var det en ørn! Magiske øyeblikk når du ser disse fuglene. Med sola rett i mot, ble det dessverre ikke noe bra bilder, men opplevelsen var flott!
Det ble varmt i oppoverbakkene, så det smakte godt med litt kald drikke ved den nye gapahuken på Skistad. Her er det ly og mulighet for å fyre opp i bålpanna på dager som er mer ruskete enn i dag.
Derfra gikk vi i litt småkupert terreng innover til nordenden av Ulgjellvannet, hvor vi spiste niste og drakk kaffe.
Tara var veldig på hugget når vi stoppet, fortalt tydelig at «noen» var i nærheten, og ganske riktig, vi hadde bare så vidt satt oss ned, så spratt ett flott rådyr oppover i lia, ikke langt unna. Koselig å se, og tydelig at frøkna vår fortsatt har god oversikt over hva som er rundt oss!Vi hadde tenkt å gå opp til Storfjellet, men det skyet etterhvert til så vi droppet det i dag og fortsatte på stien nordover . Gikk i litt bløtt terreng, men fint å gå. Krysset veien vi kom ut på, før vi fortsatte videre ned til Frøystivatnet.
Da var det slutt på sola, og jammen kom det en liten regnskur, ikke noe stort, bare lett vårregn. Ga seg etter kort tid, og vi ruslet videre siste biten av grusveien ned til Sigersvoll.
I morgen blir det ikke tur i skogen som vi pleier, men skal komme tilbake til hva dagen bringer. Vi er spente!
Ha en fortsatt fin lørdagskveld:-)
Det var som å gå i høyfjellet selv om vi ikke var mer enn ca 250 moh, og etterhvert passerte vi Grasvatn. 
Vi fikk også fin utsikt på vei oppover mot mot de tre vardene som står majestetisk ved siden av hverandre. Vardene har navnene Karnils, Emil og Gabriel. Hvorfor de heter det vet jeg ikke, men det er nok ikke tilfeldig. Må forsøke å finne historien bak navnene.
Vi var da kommet til 336 moh og hadde fortsatt noen høydemeter igjen før vi var oppe å toppen av Steinsheia.
Der hadde vi 360 graders utsikt, og i dag var det klarvær og god sikt. Vi slappet av i den fine sola på toppen i le av en stor stein.
Dette var også et nytt sted for meg, så vi gikk sammen vei tilbake. Da får man sett terrenget fra 2 vinkler. Det blåste friskt på toppen så vi ventet til vi kom litt ned før vi tok et nytt stopp og slappet av med kaffe og nistepakke.
Tara ble litt sliten i dag og sovnet i sola etter å ha spist litt. Stoppet ble derfor noe lengre enn vi pleier, men hva gjør vel det i slikt vær og slike omgivelser?
Dette fantastiske området skal vi utforske mer senere!
Her en video som viser hvor fint vi hadde det på tur i dag:
Eller en tur opp til Kleivlandsvannet, som ligger halvannen kilometer fra der vi bor.
På beitemarkene slippes det stadig ut dyr, og de koser seg de også i finværet.
Så blant annet denne, som jeg kjente igjen fra barndommen i Måløy. Der kalte vi den for Kusymre. Her på Lista kaller de den for Kosmos.
På Månen skinte og varmet sola i dag, selv om det blåste litt. Vi gikk et par høydemeter ned og fant en fint sted som lå i le. Der kokte vi pølser i jetboilen, og sammen med lompe og annet tilbehør hadde vi en enkel og god middag. 
Fint å sitte der og spise og nyte den fantastiske utsikten.
Her en video fra dagens middagstur:
PÅ TUR! Ut i naturen med Svein Blålid 