Om noen timer er nok et år over. Selv om det tok litt tid, ble det etterhvert mange fine turer rundt om i landet i år også. De første månedene ble det mest turer i de flotte markene som omkranser Oslo. 
Når jeg ser tilbake i bildearkivet for 2022 er det mange fine plasser vi har besøkt i Norges land. I år var det ikke bare Gry og meg som var på disse turene. 13.mai var vi så heldige å få overta Tara, en fantastisk fin grå elghund.
Dette er det første bildet av Tara og meg. Etterhvert har det blitt mange bilder av henne. 
Tara liker å ligge i telt, og allerede 2. natten etter at hun kom til oss ble det en telttur i Østfold.
Ikke lenge etter tok vi turer opp til Hedmarkasvidda, også der med telting i fin natur.
I juli var jeg en tur til Bergen hos sønnen min Fredrik og gutta hans, Rolf- Andreas og Marius. Også der ble det telttur, i fantastisk fint sommervær, og flere fine dagsturer.
Årets hovedtur startet 1.august. Målet med denne turen var en lengre tur i Børgefjell nasjonalpark. På tur nordover forstod vi snart at været ikke var på vår side for en slik tur. Derfor valgte vi å ta noen dager hos Victor, Anita og Arne Inge i Ulsteinvik. Også der var det regnvær, men vi gikk noen fine turer allikevel. Blant annet var vi oppe på Hasundhornet i kraftig vind og mye regn (bilde helt øverst).
Etter noen dager der dro vi videre nordover, i håp om at været ville bedre seg i Børgefjell. Det gjorde imidlertid ikke det, så da fikk turen videre til Bjerka, hvor Gry’s tidligere kollega Hedvig nylig hadde flyttet til. Også der var det kraftig regnvær, men en dag var det såpass fint at vi tok turen opp til Rabothytta i Okstindane.
Dette området er spennende og det høyeste fjellområdet i Nordnorge, og har fortjent flere dagers tur ved en senere anledning. 
Værutsiktene for resten av tiden vi hadde til rådighet på denne turen ble bare værre og værre i Børgefjell, så vi måtte gi opp det i år. I Femunden var det meldt fint vær, det er også ett område som har stått på ønskelista lenge.Så etter et par dager på Røros, hvor vi pakket tursekkene, gikk vi ombord i M/S Fæmund II og seilte innover på Femunden.
Vi gikk i land ved Jonasvollen på vestsiden av vannet. Vi hadde tunge tursekker så vi gikk ikke fort, bare loffet rundt i flott natur. Etter 5 dager var vi tilbake i nordenden, ved Synnevika, etter en tur i fantastisk natur.
Etter noen dager i Oslo tok vi turer oppover Gudbrandsdalen igjen, og hadde et par fine dager i Ringebufjellet.
Alle turer kan ikke være like lange, viktigste er å være ute. Det ble mange artige turer rundt på Østlandet, det er alltid ett nytt sted å utforske. Blandt annet her fra Mistberget.
Siste delen av høsten ble det stort sett turer i nærområdet i både Solemskogen og Østmarka. Dette er steder vi sikkert kommer til å savne nå som vi har flyttet til Lista helt sør i Norge. Men det er mer enn nok av flott turterreng her i denne delen av landet å utforske også, her ligger Kleivelandsvatnet rett i nærheten av hvor vi bor.
Ser fram til når dagene blir litt lenger og lysere, og det spirer og gror igjen, spennende!
Takk for i år, og GODT NYTT ÅR:-)
Gjelder å ta hensyn så vi ikke sklir skikkelig i gjørma. Tara svinser og snuser som vanlig, hun liker nok bedre å gå i skog enn på strand, er ikke så veldig vant til sjøen. Ikke så rart, hun har bodd i Gausdal hele livet tidligere, men det må hun nok venne seg til.
Vi stoppet oppe på toppen, høyeste punkt ca 80 mho, der får du ett flott utsyn over både stranda vi startet på, sjøen med små holmer, og ned mot Loshavn.
Loshavn er en perle av ett sted, bilfritt, og trange smug med koselige hus, som jeg nok kommer til å skrive mer om senere.
For igjen tok dagen en vending vi ikke hadde planlagt. Rett etter toppen, hektet Tara’s kobbel, og vipps, så var hun nok en gang løs og hadde dessverre los på, sansynvligvis rådyr igjen. Gry og jeg gikk mye rundt, på kryss og tvers, opp og ned, i regn og tåke, og etter at mørket falt på, videre med hodelykt.
Vi fikk sent i kveld veldig god hjelp av disse, Tone, Selma og Morten, pluss Dina som ikke er med på bildet.
De fant henne på Lomsesanden rundt 22:30 i kveld, heldigvis. Da var hun ganske våt, tror hun var sliten, og sulten. Tusen hjertelig takk for veldig god hjelp!
Av naturlige årsaker, er det meste av bilder og film fra før Tara forsvant, etterpå var fokuset ett annet sted. Men dette er en fin liten tur, som vi helt sikkert kommer til å prøve oss på igjen ved en senere anleding.
Veien går rett under bratte fjellsider. Den kryper oppover, dette var kjørevei helt fram til 1965. Det sto skilt nederst i bakken om at stein og is kunne rase, og det hadde det gjort flere steder. Derfor valgte vi etterhvert å snu, det har jo vært både kulde og mildvær i de siste dagene, det påvirker jo begge deler.
Derfor kjørte vi til Havika i stedenfor, vi skulle jo spise middag ute, det er vå¨r juletradisjon. Vi kom frem til stranda og sjøen idet mørket senket seg. Vi fant en fin lun plass nede ved sjøen, som skjermet godt for vinden, og da vi hadde fått fyr på bålet var det mørkt. Bålet varmet godt, og er alltid flott å se på.
Der stekte vi årets julemiddag som bestod av reinsdyr, poteter, bacon og sopp. Dette smakte virkelig godt. Tara, som vanligvis spiser tørrfor, fikk også smake. Det er jo tross alt julaften. Til dessert hadde vi riskrem, som så mange andre i kveld.
Her en video fra dagen og kveldens tur:
PÅ TUR! Ut i naturen med Svein Blålid 