Måned: oktober 2021

Var litt sliten etter turen i går, så i dag var jeg klar for en kortere rolig tur.  Derfor passet det fint at turvenninne Gry foreslo en tur opp til Haukåsen. Det var litt grått vær i formiddag, men det det ble mye bedre etterhvert.  I dag hadde vi selskap på turen av Grys svigerinne Tone.
Haukåsen er en av Gry’s faste turer i hjemlige trakter, en favoritt hun alltid kommer hjem til, uansett hvor vi har vært rundt i landet. Tone har fått masse snaper og bilder derfra i lang tid, så det var virkelig på tide at hun ble med selv og se hva Østmarka har å by på.Stien fra Nuggerud går jevnt oppover hele veien, så det passet fint med et stopp ved Djevelens prekestol.  Dette er en diger stein.  Skulle vært artig å vite hvor mange tonn den veier. Haukåsen er et knutepunkt i denne delen av Østmarka, med stier i flere retninger. Derfor er det som regel mange som tar et stopp der og nyter den fine utsikten, både i område rundt, og videre vestover og sørover Oslofjorden.Etter kaffestoppet på Haukåsen la vi turen om Lauvtjern og Svartputten før «nedstigningen» til Nuggerud og skogsbilvei ut til Ellingsrud igjen.

Her en kort video fra dagens tur:

Ha en fortsatt fin lørdagskveld:-)

 

Det er lenge siden jeg har startet tur fra Frognerseteren, så da var det på tide med en tur  dit.  Tåka lå tett da jeg gikk av på endestasjonen på Frognerseterbanen og la i vei innover i marka.Etter nesten 3 km på skogsbilvei tok jeg av på blåsti rett etter Lille Tryvannet. I dag visste jeg hvor jeg staret, men ikke hvor turen skulle ende.  Passerte Blankvann, og gikk videre i retning Kobberhaugshytta. Noen hundre meter før hytta tok jeg av vestover mot og over Dølerudhøgda. Det er ikke ofte jeg finner sopp, men i dag fant jeg en del, i dette området.

Dagene er ikke så lange lenger, så etterhvert begynte det å mørkne, og tåka kom sigende.Valgte derfor å holde meg til blåstien, og etter noen kilometer var jeg ved Ullevålseter. Der var det stengt, men det smakte godt med medbrakt kaffe og selvlaget banankake på benken utenfor.

Derfra gikk jeg i mørket på skogsbilveien (gatelysene kom på etterhvert) forbi Store Åklungen og langs Songsvann.Etter 18 kilometer var det deilig å sette seg på T-banen etter en fantastisk tur.Selv om det ble noe gåing på skogsbilvei, ble det mest stigåing i dag, og det møtte jeg ingen andre i dag. Her en video fra turen:

Ha en fortsatt fin fredagskveld:-)

 

For meg er ikke vinteren favorittårstiden, selv om den er fin den også.  Derfor setter jeg pris på at høsten blir så lang og fin som mulig. Slik den har vært de siste dagene.I  går hadde jeg en lang og fin tur i Østmarka, med en del høydemeter opp og ned, så i dag ble det en adskillig roligere tur, også den i Østmarka. Så i dag ble det en tur til det jeg kaller «den lille skogen min», helt i utkanten av Østmarka. Mange har spurt om hvor denne skogen er, så her er et skjermdump fra UT.NO :Med på turen hadde jeg blant annet kaffekjele, mat og sitteunderlag. Da hadde jeg det jeg trengte for noen fine timer ved bålplassen min.Det smakte godt med nylaget kaffe, mens jeg ventet på at maten skulle bli varm.  I dag var det restemiddag som stod på menyen. Den bestod av kylling, fisk, soppstuing og andre grønnsaker. Virkelig godt det også.Så var det bare å tusle rolig ut av skogen igen, etter nok en fin høstdag.Her en video fra dagens tur:

Ha en fin onsdagskveld:-)