Kategori: Villmark

Det er gøy å gå turer i nye turområder, og Hurdal har jeg ingen kjennskap til fra før. Noen kilometer vest for nordenden av Hurdalssjøen startet dagens tur.

For noen dager siden var Drillo gjest på Sommerskuta på NRK, og der anbefalte han en tur til Fjellsjøkampen. Denne toppen er det høyeste punktet i gamle Akershus fylke med sine 812 MOH.

Sammen med turvenninne Gry la vi i vei de 300 høydemeterne opp mot toppen.  stien var ganske bratt, så vi tok noen pauser underveis og smakte på bringebærene langs stien.

Været var bra i starten, men rett før vi kom opp så vi at en kraftig regnbyge nærmet seg.Da var det bare å finne frem regntøy.  Den kraftigste regnskuren kom imidlertid ikke før vi hadde nådd selve toppen, og der står det et utkikkstårn som ga litt ly for regnet. Etterhver ga regnet seg.På bakken ved tårnet er utsikten minimal, men fra toppen er det en fantastisk utsikt i alle retninger.  Selv i dag, hvor været ikke var det beste da vi var der, så vi utrolig langt.

Ned fra toppen valgte vi en lengre, men slakere sti.  I begynnelsen over noen flotte myrområder.

Etterhvert gikk stien nedover igjen, gjennom gammel fin skog. Noen steder var det litt bløtt etter regnfallet, men helt greit å gå der.Det var stille og fint da vi gikk langs Fjellsjøen, som ligger sørvest for for Fjellsjøkampen.De siste kilometerne gikk vi på skogsbilvei.  Og i det vi kom frem til parkeringsplassen etter en fin tur kom det en kraftig regnbyde igjen (se video under).  Da var det greit å sitte tørt inne i bilen.

Her en video fra dagens tur:

Ha en fortsatt fin søndagskveld:-)

 

Etter noen triste dager var det litt godt med en tur i marka igjen i dag.  Rett bak toppen av SNØ (innendørs skianlegget i Lørenskog) kommer man inn på en 4 km lang rundløype i et veldig fint terreng.  Underveis passerer man Skjettenåsen og Haneborgåsen.  Denne runden gikk jeg i dag sammen med turvenninne Gry.  Følger man selve runden får man en fin tur i lettgått og variert terreng, men flere steder på runden kan man ta avstikkere til blant annet utsiktspunkter, gravrøyser, myrer, gamle grunnmurer etter gamle hus, og et tjern.For bærplukkere er det fortsatt mye blåbær langs stien, og etterhvert en del tyttebær så det ut til.Svarttjern er et lite, koselig vann midt inne i rundløypa.I vannkanten så jeg denne fine øyenstikkeren som stod stille i luften.Var også oppom et par av gravrøysene.  Disse er fra bronsealderen.

Dessverre er det alltid noen som ikke klarer å la være å kaste søppel i skogen, også på denne stien.  I dag tok jeg med noe, bl. a en tomflaske. Denne pantet jeg i butikken etter endt tur, og vant 50 kroner i pantelotteriet.  Det lønner seg altså å ta med søppel, og ikke kaste det fra seg i naturen!Var også en liten tur inne i skianlegget, og det var det full aktivitet i bakken.

Her en veldig kort video fra dagens tur:

Ha en fortsatt fin lørdagskveld:-)

 

 

 

 

I går kom dessverre dagen vi måtte si farvel til Frida. Gjennom min gode turvenninne Gry har jeg vært så heldig å få vært mye sammen med denne fine hunden de siste årene. Frida kom fra Spania for 11 år siden, og har hatt et veldig fint liv sammen med Gry og hennes tidligere samboer, IP.   De siste årene har Frida bodd en uke hos henne og en uke hos han. Før det bodde hun flere år i Spania, så hun ble en gammel «dame», nesten 16 år.

 

Jeg vi alltid huske de fine turene jeg fikk sammen med Frida. I starten ville hun helst gå sine vante turer i rundt hjemlige trakter hvor hun var kjent, men etterhvert fikk jeg henne med på turer i marka, og jeg tror hun likte det.  Alderen til tross er jeg imponert over hvor flink hun var å ta seg frem, av og til i krevende terreng.

Men aller finest hadde vi det på rolige turer i flatt og fint terreng, som for eksempel i Fetsund hvor vi var ofte. Likte godt å rulle seg rundt i lyngen, og snuse inn nye inntrykk.
Når jeg spikket på trekoppene mine fulgte hun nysgjerrig med på hva jeg drev med, og hvis jeg jobbet med noe hun ikke fikk være med på, ga hun tydelig beskjed når det var på tide å ta en pause for å lufte henne.

Det var derfor naturlig at Gry og jeg tok en tur dit i går etter at vi hadde tatt farvel med verdens fineste hund.

I dag gikk jeg en liten tur i skogen hvor Frida og jeg gikk ofte. Det var fint å tenke tilbake på alle de fine og gode minnene hun ga meg.