Måned: september 2021

Tåka lå tett her i Oslo-området tidlig i dag, og det så lenge ut som den ikke ville gi seg, men hadde ikke gått langt fra Rotnes i Nittedal før den var borte. Også i dag ble det tur sammen med turvenninne Gry.Vi møtte noen turgårer på skogsbilveien opp til Ørfiske, men ikke mange.  Kanskje «åpningen» av Norge i går, og den nevnte tåke har noe av skylden?Derfra hadde vi stien for oss selv.Turen opp til Ørfiske har jeg gått mange ganger, mens mesteparten av resten av turen gikk på sti jeg aldri har gått tidligere. 

Rett etter demningen i sydenden av Ørfiske fant vi en umerket sti sørover på østsiden av Laskerudåsen.  Den gikk i kuppert, men veldig fin gammel skog.  Etter et par kilometer kom stien ut på skogsbilvei, som krysset jernbanelinjen mellom Movatn og Nittedal stasjon.  Rett sør for jernbanelinjen ligger Slåttmyra naturreservat, ett fantastisk fint myrområde.  Der smakte det godt med niste og kaffe. Hittil i år har vi ikke funnet mye sopp, men i dag ble det ihvertfall en full stekepanne med traktkantarell. Denne fant vi rett ved Slåttmyra.Etter å ha bushet litt i området rundt myra fortsatte turen på blåsti i retning Burås, og derfra på kjent og blåmerket sti tilbake til Rotnes.Her kan du se hvor dagens tur gikk:Her en kort video fra dagens tur.  Den viser bedre enn ord hvor fint det er i marka nå:

Ha en fortsatt fin søndagskveld:-)

 

Ikke visste jeg at det skulle bli en så fin dag.  Jeg hadde nemlig ikke sjekket værmeldingen før dagens tur.

Det var knapt en eneste sky på himmelen under hele turen i dag, og temperaturen var fin til å være i slutten av september.  Turen startet fra Harestua stasjon, sammen med turvenninne Gry.  Bortsett fra noen hundre meter på skogsbilvei, gikk stien slakt oppover de ca 400 høydemeterne opp mot Paradiskollen (670 moh).  Utsikten ble bedre og bedre på vei oppover, spesielt vestover over Harestuvatnet og lang innover i Nordmarka.

Oppe på Paradiskollen var selvfølgelig utsikten enda bedre. I dag kunne man se til Gaustatoppen, Tryvann og oppover til Spåtind. Der oppe smakte det godt med omelettsmørbrød og kaffe i sola.Nedturen gikk videre nordover og ned til Langpiperen, et lite koselig vann mellom Puttehøgda og Piperberget.Derfra videre til Solobservatoriet, som ligger fint til på en høyde nord for Nordre Piperen. Observatoriet ble tidligere benyttet til forskning av Universitetet i Oslo, men dette ble avsluttet i 1987, og brukes i dag som undervisnings- og kompetansesenter. Utenfor bygninger er det blant annet installert en vindharpe.  Selv om det ikke blåste noe særlig i dag var det fin lyd i den.De siste kilometerne ned igjen gikk vekselvis på sti og skogsbilvei.Her en video fra dagens tur, som viser hvor flotte farger det er i naturen nå, og hvor jeg forsøker å dirigere «musikken» fra vindharpa:

Ha en fortsatt fin lørdagskveld:-)

 

Det er ikke ofte jeg er nede i sentrum av Oslo. I går var jeg på et nødvendig ærend på Skøyen, og for å unngå sentrum på returen ble det en fin tur langs sjøkanten. Ihvertfall der det var mulig.  Startet innerst i Frognerkilen, hvor noen ender og en svaner koste seg i sola.På de mange flytebryggene utover kilen ligger båtene på rekke og rad.Rett før Tjuvholmen passerte jeg en liten plen med palmer.  Fikk nesten sydenfølelse.Rundet raskt Aker Brygge og Rådhusplassen.På en av pirene nedenfor Akershus festning ligger flotte Christian Radich.Da jeg nærmet med Operaen gikk jeg forbi flere badstu-flåter. Avsluttet den 7 km lange turen ved Operaen.

I dag var det tilbake i marka, det er jo der jeg trives best.  I tursekken i dag hadde jeg med litt tørr ved, primus og mat.

Stoppet ved bålplassen jeg brukte mye sist vinter og fyrte opp et lite bål. Det første etter at årets bålforbud ble opphevet 15. september.

Det smakte godt med reisdyrsskav i tortillalefse, med rørte tyttebær og kesam. Mat smaker som kjent best ute i naturen.

Her en liten video fra dagens tur:

Ha en fortsatt fin torsdagskveld:-)