Rena – Lillehammer til fots – Oppsummering

Det har gått et par dager siden jeg avsluttet turen fra Rena og vestover til Lillehammer, og de dagene har jeg trengt til å hvile bein og armer, men også til å fordøye alle inntrykkene fra 5 fantastiske dager.Hvordan jeg opplevde turen kan du leste om i innleggene fra dag til dag underveis på turen. Dette ble 5 dager hvor jeg gikk alene på stien hele dagen. Da får jeg god tid til å lytte til og nyte naturen. På en slik tur er det ikke om å gjøre å komme først mulig til mål. Jeg kan bruke den tiden jeg trenger og ønsker å bruke.På Åkersætra, en av stedene jeg teltet på, kom jeg i prat med en hyggelig kar som var på fisketur med datteren sin.  Han fortalte om dyr i området jeg gikk i, og fikk noen gode tips om fisking i vann og elver. Fisking har jeg lite erfaring med, men fikk lyst å prøve senere. Når det gjelder dyr så jeg kun en rev, men det finnes blant annet bjørn, elg, ulv, og altså rev i dette terrenget.Mange steder går stien over store myrer, og der har DNT vært flinke å legge ut klopper. men det var mange steder hvor det var veldig bløtt. Og der det er fuktig og bløtt er det også fluer, mygg, klegg og knott, men med myggnetting og myggolje gikk det greit. Det er også dårlig tilgang til drikkbart vann, men med koking av vann samt vannrensetabletter slukket jeg tørsten i det varme været.Når det gjelder været hadde jeg strålende solskinn på hele turen.  Det var kun den kvelden jeg campet på Åkersætra regnet høljet ned, og det hørtes litt tordenskrall i det fjerne. 

Mye av stien går inne i skog, men også mange steder hvor utsikten er helt fantastisk, og jeg var heldig og hadde skikkelig klarvær da jeg passrte stiens høyeste punkt, Snørvillen (995 moh).  Derfra så jeg klart til blant annet Rondane og Jotunheimen. Det er i slike øyeblikk jeg tenker over hvor flott vi har det her i Norge, og hvor heldig jeg er som har muligheten til å oppleve dette.Dette var helt klart en tur som går inn i rekken av turopplevelser jeg aldri vil glemme.

Her en video fra turen:

På slike turer en det en trygghet å ha mobilkontakt, og få hjelp og info, så takk til søster Toril og turvenninne Gry. Mobildekningen var dårlig mange steder, men jeg fikk den kontakten og informasjonen jeg trengte.

Ha en forsatt fin søndagskveld:-)