Det er ikke bare på dagtid det er fint å gå på tur. I dag ble det en fin kveldstur opp til Haukåsen i Østmarka. I det sola begynner å si takk for seg ut på kvelden er det spesielt fint lys i skogen.
Valgte det korteste, men bratteste stien opp fra Nuggerud, forbi Djevelens prekestol, og opp til radaren på Haukåsen.
Der ble det en kort kaffestopp, før turen gikk videre nordover, og ned til Lauvtjern.
Derfra videre nedover til Svartputten. Virkelig fint ved disse små tjernene i kveld.
Derfra ned igjen til Nuggerud og tilbake til Ellingsrudåsen.
Her en video fra kveldens tur:
Ha en fortsatt fin torsdagskveld:-)

Dagens turmål var en tur opp til Puttåsen for å hente viltkameraet, og for å unngå å gå sti jeg har gått før fant jeg en umerket sti som gikk opp fra østsiden.
Passerte et område hor veldig mange trær har blåst overende, men kom etterhvert inn i fin grønn skog.
Etter å ha rundet Tørrgranåsen og gått rundt en fin myr bushet jeg videre opp mot blåstien over Puttåsen.
Krysset stien og gikk inn i fint skogsterreng. Plundret litt med å finne kameraet, men fant det etterhvert. Der tok jeg dagens kaffestopp. Med regntøy var det deilig å bare sette seg ned i den våte lyngen.
Deretter gikk jeg utenfor sti og kom ut rett over Grønlihytta og gikk videre nedover og over Evensmåsan.
Etter en våt og vindfull tur smakte det ekstra godt med fiskemiddag.
Derfra fulgte jeg blåstien opp til Barlindåsen er var det en del mennesker, så filmet litt, tok et par bilder, og gikk raskt videre sørover åsen.
Tok av og ned til Styggedalen. I bunnen av dalen lå det fortsatt litt is, men ikke noe problem å gå der. Selv om det er litt bratt i dette området er det utrolig fint der, og jeg undres hver gang jeg går der hvor navnet på dalen kommer fra.
Passerte etterhvert Veitjern, som nå er tilnærmet isfritt.
I neste stikryss til jeg av mot Solemskogen, en sti jeg har gått mange ganger.
Fant et fint sted på nedsiden av Slengfehøgda hvor jeg stoppet for en kaffe- og matpause. Fint å sitte der og bare lytte til fuglene.
For å unngå skogsbilvei busjet jeg litt den siste biten, og kom ned til flotte Setertjern.
Derfra er det ikke langt opp til bussen, og slutten på en fin tur.