Litt om turen

Er man fra Oslo, og har gått Akerselva, oppleves denne delen som en tung start på Jotunheimstien. Intet nytt å se og sekken er på det tyngste.For min del har jeg gått elva mange ganger og sekken var tung. Veldig tung.

Men omsider passerte jeg Brekke, Hammeren og demningen ved Skjersjøen. Der satt det mange og koset seg i det deilige søndagsværet. Derfra var alt nytt for meg.

Det gikk greit over Kamphaug og ned mot, og opp på østsiden av Øyungen.

 Den første virkelige stigningen møtte jeg opp mot Liggeren og videre mot Tømte gård. Derfra var det 1 km i ulendt terreng opp til Tømtehyttene. Den første dagen var over. Nå ventet medbragt finnebiff og potetmos og en god seng. 
Neste dag våknet jeg til morgentåke og en uforskammet pigg kropp. Smertene i det jeg trodde var i et ribben var plutselig borte. Det ble også tåken.

Turen gikk nå i retning av Bekkestua, i varierende terreng. Først en del opp før det gikk slakt nedover mot Hakadals Verk. Stien var våt og glatt til tross for at sola stekte. Den siste biten ned mot Hakadals Verk gikk på grusvei, og så et stykke oppover på den andre siden langs asfaltveier. Så stakk stien oppover i åsen. Det var bratt og tungt å gå der. På den første høyden var det et lite, flott vann og akkurat plass til teltet. Søndre Klopptjern ble dermed stoppested for den andre dagen. Var sliten, men formen upåklagelig. 
Det smakte godt med frokost ved tjernet neste dag, mens jeg ventet på at teltet skulle tørke i sola. Det var rått om natten, men ikke kaldt.

Stigningen fortsatte opp mot Bjørnholthøgda med fin utsikt. Så bar det slakt nedover mot Storøyungen. Det var mye tråkking i myrområder. Derfra var ikke veien lang til den flotte Bekkestua. Bekken fra Tjerntjernet(snodig navn) renner rett ved, og har sikkert gitt hytta navnet.

Deilig kveld, skyfritt og nesten fullmåne.
Også den neste dagen startet med mye oppoverbakker. Og der det var flatt var det mye myr. Etterhvert kom også solen frem, så det ble en fin tur vis Bjertnessjøen og over Rudskampen. Over Mattismyrs var det ekstra bløtt. Dagens mål var Råbjørn og Råbjørnhytta. Et utrolig idyllisk sted som bare må oppleves! En aldri så liten regnskur ødela ingen ting.

Det begynte imidlertid dager med frokostblanding og frysetørret mat å gjøre. Kroppen begynte å ikke ta opp næring og slappheten meldte seg. Men sov godt også denne natten.

Fikk i meg litt mat neste morgen og forlot vakre Råbjørn litt sent på formiddagen. Det ble en tung tur nordvestover mot Snellingen. Måtte gå sakte på grunn av magesmerter og slapphet. Stoppet og spiste mye, men maten ville ikke «sitte». Det ble en lang ettermiddag på hytta på Snellingen. En flott hytte, som alle DNTs hytter er. På en høyde over hytta var det en fantastisk utsikt. På en kvernstein, som lå på denne høyden ble jeg sittende lenge denne ettermiddagen og kvelden. Der og da ble jeg klar over at jeg måtte gjøre et valg neste dag.
Det ble en søvnløs natt, og etter frokost gikk turen på kjerrevei nedover mot Bruvoll. Der krysser stien E16.
Derfra var det ca 4 mil til neste sted hvor jeg kunne regne med å treffe mennesker. Det hadde minket kraftig på provianten, kroppen fungerte ikke og verket i den ene stortåa. Valget var tungt, men lett. Jeg tok rett og slett ikke sjansen på å fortsette. Turen langs Jotunheimsstien stopper det og da. Fikk skyss til Gran, og buss og tog derfra tilbake til Oslo. 

Utrolig kjedelig, men trøsten er de utrolig fine minnene fra en, tross alt, fantastisk uke. 

Så får jeg satse på noen nye etapper neste år.

Og der stopper denne historien for denne gang. Nå et jeg hjemme igjen, 6 kilo lettere enn da jeg dro. Nå skal jeg bruke resten av ferien til å komme til hektene igjen og helt sikkert noen fine turer i Oslo-området😀

Stopper med dette bloggingen om Jotunheimstien, og endrer den til turblogg.

Takker for følget og de hyggelige og oppmuntrende tilbakemeldingene, og følg gjerne bloggen videre😀

Valget er tatt

Der Jotunheimstien krysser E16 måtte jeg ta et valg . Og det var ikke vanskelig, men kjedelig. Kroppen er så slapp at det ikke er forsvarlig å fortsette. Det er 4 mil til neste sted jeg treffer mennesker, det begynner å minke på maten etter forsinkelsene samt strøm til mobilen. I tillegg har jeg en stortå som ikke er så bra. Takker for alle hilsener og oppmuntrende ord. De har hjulpet.

Så da ble det stopp her dessverre. 

Men har hatt en kjempetur med fantastiske øyeblikk og fint vær. Og jeg har lært utrolig mye underveis. Og jeg kommer helt sikkert til å fortsette turen senere. Så da ble det bare en uke i marka, men en fantastisk uke tross alt😀

Har tatt masse fine bilder som jeg skal legge utpå Facebook snart.  

Nå skal jeg komme meg til Gran og ra toget tilbake

%d bloggere like this: