Alt går ikke slik man ønsker, håper og tror. I går måtte vi dessverre si farvel til vår kjære Tara! Vi trodde at hun var sliten, men hun ble dårligere og dårligere. Det viste seg at hun hadde prolaps i nakken og mulig blodpropp. I samråd med veterinær ble vi enige om at operasjon og lang og smertefull behandling ikke var det beste for Tara. Det var med tunge hjerter vi lot henne slippe smertene, og få sovne stille inn for siste gang.
Vi var så heldige få ha denne fantastiske hunden rundt oss i nesten 2 år. Tara var alltid blid og fornøyd, og vi og alle hun møtte ble veldig glad i henne.
I løpet av de 2 årene hun var hos oss hadde vi mange fine turer sammen. Teltturer over flere dager, og småturer i nabolaget, alt var like stas.
Og det har vært veldig mye kos. Hun var en solstråle, og utstrålte ro når andre var urolige!
Det var veldig følelsesladet å gå turen fra fyret og til Verevågen i dag, en tur vi har gått med Tara så mange ganger. I dag var det Sid som tok turen sammen med meg. Kanskje fant han mange av «beskjedene» fra Tara. Disse vil nok viskes bort etterhvert.
Det gjør ALDRI alle de gode minnene. De vil vi ALLTID ta vare på!
Det virket nesten som de stod og diskuterte hvem som skulle ha hvilken seng.
Vi rakk også en fin kveldstur i regnværet, og de går veldig fint sammen.
Nå ligger de begge og sover etter en fin og spennende dag.
PÅ TUR! Ut i naturen med Svein Blålid 