September er over, og dermed også dagene i Agder. Selv om disse dagene må stå i «sauens tegn», fikk jeg sett mye fin natur i fylket i sør. Av forskjellige årsaker kom jeg litt sent i gang, men det ble noen opplevelsesrike dager.Selv om mine besteforeldre hadde gård og dyr, og at jeg var der mye da jeg var liten, er jeg en bygutt. Så sauehold har jeg ikke mye erfaring med. Derfor var det artig, og veldig lærerikt, å få ble med svigerinne Marit Gunn og bror Kåre på årets sauesanking i Valle i Setesdal. Sammen med dem, og flere dyktige hjelpere fikk vi inn godt over 200 dyr. Det blir alltid noen dyr borte dessverre, men ekstra ille når det er på grunn av løshunder.
Sauesankingen foregikk i et fantastisk fint område rundt Store Bjørnevatnet, og med sol og fine høstfarger ble det en eventyrlig opplevelse.
Disse dagene bodde jeg på en gammel støl ikke langt fra innsamlingsplassen, sammen med buhunden Topsa. Vi hadde mange fine turer sammen før og etter sankingen.





Rett ved ligger Havika, med kilometervis med strand mot øst og vest. Dette er en viktig rasteplass for trekkfugler og overvintrende fugler. Blant tang og tare langs strendene finner de mat.
Apropos sau: Måtte selvfølgelig en tur innom Lista Lam, et lite familiefirma som lager det meste fra sauen. Kortreist og god mat!
Før returen til Oslo ble det en tur til Lindesnes fyr. Det blåste ikke mange sekundmeter, men fikk ett inntrykk av hvor værhardt det kan være på dette fyret. Også her er det fint terreng for fotturer, i tillegg til kafe og museumsbygg.
Takker Marit Gunn og Kåre for de fine dagene i Valle, og Tone og Trond for god mat og omvisning på Lista, og selvfølgelig til turvenninne Gry, som det alltid er hyggelig å være på tur sammmen med, og som dyktig sjåfør på den siste delen av turen.Nå er jeg ferdig med 8 av landets 11 fylker, og skal ha noen rolige dager hjemme, før turen går videre.