Plutselig måtte isbroddene finnes frem. Det å gå på flatmark eller på en skogsbilvei går greit, men på bratte stier, med tynt snølag kommer de til sin rett. I dag ble det både sti og bratt.Det finnes flere stier opp til Haralds bolig i Grefsenåsen, og i dag valgte jeg den bratteste. Fra buss-stoppet ved Lofthus går det bratt oppover på vestsiden av slalombakkene.
Hytta, som jeg tror er den eneste gjenværende uteliggerhytter i Lillomarka, er restaurert siden første gang jeg oppdaget den, men det meste er bevart slik det var da Harald bodde der. Hytta ligger veldig god gjemt under en fjellhylle, og vanskelig å oppdage. I mai i år ble hytta «reåpnet», og etter den tid er den godt besøkt av turgåere i følge gjesteboka.
Derfra gikk turen videre forbi Trollvann, som begynner å fryse igjen (se bilde øverst).
På Trollvannstua smakte det godt med kald sjokolademelk og vaffel, før den siste delen på kupert sti til Linderudkollen.
Der oppdaget jeg noen livlige spettmeis i et tre. Det spesielle med denne fuglen er at den er den eneste fuglearten i Europa som klatrer opp og ned på selve trestammen. Fikk ikke tatt bilde av den, men artig å se på!
Ha en fin lørdagskveld:-)