Dag: 19. juni 2019

Da er jeg i parken, selveste Rondane Nasjonalpark! Endelig! Dette har vært en fantastisk fin dag!

Det jeg har skrevet her i bloggen fra turen har stort sett handlet om hvor jeg har gått fra dag til dag,

og om vær og vind.

Det jeg ikke har skrevet om er det som skjer med meg på en slik lang tur, i tillegg til at jeg får gått mye og sett mye fin natur:

⁃ Tanker

⁃ Gleder

⁃ Frykt

⁃ Savn

⁃ Opp- og nedturer

⁃ Slit

⁃ Ro

⁃ Og sist, men ikke minst; Hvorfor gjør jeg dette?

Alt dette skal jeg love å skrive om når de 4 siste etappene er unnagjort og jeg har fått «landet».

Dagens etappe startet i fint vær, og det hadde jeg hele dagen. Etter å ha rundet toppen Muen krysset jeg Rondveien ved Gututjørnet. Derfra på setervei til Ramshytta hvor jeg snakket med en hyggelig sauebonde, forøvrig den første jeg har møtt på mange dager.

Der gikk jeg inn i en bratt stigning opp mot skaret mellom Ramstinden og Store Ramshøgda. I denne stigningen passerte jeg skiltet som viste at jeg nå gikk inn i Rondane Nasjonalpark. En ny milepæl på turen var nådd!

Derfra gikk jeg innover i et helt fantastisk landskap, hele tiden med Rondanes høye fjell foran meg.

Gikk forbi mange fine småvann og vasset over en del bekker.

Begynner å bli vant til komme over elver og bekker nå.

Nå sitter jeg utenfor DNT- hytta Eldåbu med en kopp kaffe, nyter sola og den fine utsikten.

Etterpå skal jeg spise, og gjøre de faste tingene jeg har gjort nå i 20 dager.

I morgen blir det regn turen mot Bjørnhollia

( På Bjørnhollia var det dårlig mobildekning sist jeg var der, men skal forsøke å få lagt ut noe derfra også)

Utsikt fra hytta, med Rondane i bakgrunnen

Ha en fin onsdagskveld😊