Ny sti og ny GPS

I dag måtte jeg til Bjørkelangen og hente en GPS jeg har kjøpt på FINN.NO. Da var det like greit å legge dagens tur i området der.

Fulgte en sti opp fra Eidsverket og kom snart opp i en fin skog.

img_1641Der gikk det løyper på kryss og tvers, men valgte en rundløype som het Eksismoarunden. Veldig flatt og fint terreng å gå i.

img_1642Tok også en titt på Eidsverket, hvor det i gamle dager foregikk industrivirksomhet som spikerverk og ljåsmie, og senere bomullsspinneri og fargeri.

img_1649I dag er deg selskapslokale og kurssenter med en fin park rundt.

Ha en fortsatt fin søndagskveld 🙂

Rondanestien – tilbakeblikk

Da har det gått et par dager siden jeg ble ferdig med Rondanestien. Har fått pakket ut av tursekken, kjent litt på ømme muskler, og oppdaget at jeg også etter denne turen er en del kilo lettere.

Jeg har i tidligere blogginnlegg beskrevet turen fra dag til dag.  Har tatt mange bilder på turen. Av praktiske grunner ble det ikke så mye filming, men litt rakk jeg:

På en slik lang tur, over så mange dager, får man god til å tenke. Først og fremst over hvor mye fin og variert natur vi har, men også hvor heldig jeg er som får oppleve dette. Vi er heldige som bor i et fritt land, og kan gå og gjøre det vi vil. Tankene gikk også til alle de jeg vanligvis har rundt meg. Familie, venner og kjente. Selv om jeg storkoser meg alene på slike turer, blir savnet sterkere. Det er faktisk godt å kjenne på den følelsen! Samtidig er jeg takknemlig for at jeg er frisk og har muligheten til å gjøre slike turer.

Jeg så ikke mange ville dyr på denne turen.  Det ble med 2 elger, 5 reinsdyr, et rådyr og en hare. Det er en opplevelse å se disse dyrene, i deres område.

img_1348-1Fugler, derimot, så og hørte jeg mye av hele tiden. Særlig ryper, orrfugl og gjøk. Det var spesielt artig å se en gjøkunge bli matet av sin «stemor».

img_1093Har fått spørsmål om jeg er redd når jeg går alene så langt fra andre mennesker. Nei, jeg er ikke det.  I norsk natur er det ingen ting å være redd for. Da er jeg mer redd når jeg går i enkelte områder i Oslo, selv på dagtid.  Det er selvfølgelig en risiko å gå slik alene, lang utenfor allfarvei og ofte uten mobildekning.  Derfor var jeg ekstra forsiktig. Et fall i en steinur hadde passet dårlig for å si den sånn.

img_1338Jeg opplevde også opp- og nedturer.  Da jeg i tett tåke klarte å gå i feil retning etter en pause, kunne jeg for eksempel klart meg uten. Det samme med da jeg var ukonsentrert, mistet stien, og brukte 2 timer i øsende regnvær på å finne den igjen. Da husker jeg at jeg ble redd. Fryktet at jeg ikke kunne gjennomføre den videre turen. Og noen ganger ble jeg lei av å vasse i stier som var bløte og fulle av regn.  Det tappet virkelig krefter!

img_0511-1Oppturene var det flere av.  Den fine naturen har jeg allerede nevnt. Det er  så flott å gå inne i skogen, kjenne de gode luktene, og høre fuglene, og så komme «ut» og se et nytt landskap.  Det å passere tregrensen etterhvert, stige i terrenget og få se langt avgårde. De siste dagene gikk jeg i Rondane. Det er så ubeskrivelig flott å gå mellom de store fjellformasjonene og gå forbi de fine fjellvannene.

img_1327Etter endte dagsetapper var det deilig å komme inn i en ny hytte, fyre opp i ovnen og lage varm mat. Og sitte med en kopp kaffe på hyttetrappa er helt fantastisk. Da glemte jeg fort at det også var et slit mange ganger. Den roen man finner i slike omgivelser er vanskelig å beskrive. Den må oppleves!

Det var også stas å møte på, og snakke med «Rondanestiens far»!

img_0727

Det å gjennomføre, først Jotunheimstien i 2017, og nå Rondanestien, var noe jeg satte meg som mål ganske tidlig etter at jeg valgte å kutte ut alkoholen.  Gleden med å planlegge og gjennomføre disse turene har vært vesentlig for å klare å holde meg unna alkoholen, som mildt sagt var blitt et problem. Dette kan du høre mer om i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» som kommer på Nrk P1 Radio i juli.

Til slutt vil jeg nok en gang takke de som har hjulpet med denne turen, og da spesielt turvenninne, handler og motivator Gry, og selvfølgelig for alle hyggelige meldinger her på bloggen, på Facebook og mail 🙂

img_1310-1Nå gjenstår bare en rapport til DNT, før jeg fortsetter med neste prosjekt.

Det kommer jeg tilbake til senere!

Ha en fin tirsdagskveld:-)

 

 

 

Rondanestien del 2 – dag 24

Da et den aller siste dagsetappen av Rondanestien gjennomført. Eller mer korrekt, det ble en nattettappe! Det var 50- års lag på Grimsdalshytta. Forsøkte å sove, men med dundrende musikk rett over rommet til langt over midnatt fikk vi nok. Min turvenninne Gry, som hadde gått inn fra Hjerkinn for å møte meg og bli med på den siste etappen, og jeg bestemte oss for å ta den siste etappen på natten. På årets lyseste natt pakket vi ryggsekkene, tok på turtøy og forlot hytta kl 01:21!

Selv om det blåste kraftig og kom litt sludd ble det en fin tur, først i kraftige stigninger opp mot og rundt Gråhøe.

Var da inne i Dovre nasjonalpark.

Derfra slakt oppover mot Strinbuhøe, rundt denne og nedover mot mitt mål, på Hjerkinn.

Det ble en fin avslutning, å gå i det solen smøg over fjelltoppene.

Klokken 07:05 passerte jeg «målstreken.

430 kilometer var da tilbakelagt. Det ble da en pust i bakken etterpå.

Har nå slappet av noen timer, og er på vei nedover mot Oslo igjen, i bil😊

Dette har vært en fantastisk tur! Selvfølgelig mye slit, og lange dager med mye vandring, men jeg har hatt det fint og nytt hver eneste dag!

Når jeg kommet hjem og kommer til hektene igjen skal jeg lage en oppsummering fra turen i tekst, bilder og video.

Takker Gry for all mulig hjelpen underveis, og til Torunn og Hilde for transport.

Og takk til alle dere som har fulgt meg her på bloggen. Det var vært over fem tusen «klikk» i løpet av disse 24 dagene!

Ha en flott St. Hans-kveld😊

%d bloggere liker dette: