På kryss og tvers i Lillomarka

Først en kommentar til kommentaren jeg fikk etter forrige blogginnlegg. Der ble jeg oppfordret til å tenke på alle de som har lyst, men som av forskjellige grunner ikke kan gå på turer i marka.

Jeg startet denne bloggen da jeg var i en fase i livet hvor jeg måtte gjøre noe for å komme ut av mine egne problemer. Jeg har hele tiden etter dette vært åpen på at jeg hadde store alkoholproblemer, og for meg ble naturen og de opplevelsene jeg har hatt, og har der, redningen.

På hver eneste tur jeg går tenker jeg på hvor heldig jeg har vært, og er takknemlig for det jeg får oppleve, og har utallige ganger skrevet at jeg ønsker at andre også kan få oppleve lignende.

Man må ikke gå langt inn i skogen for å oppleve dette!

Mitt mål med det jeg legger ut er å fortelle om det jeg opplever på turene. Ikke om hvor fort eller langt jeg går! Og forhåpentligvis kan det jeg skriver være til inspirasjon for noen. De mange tusen «klikkene» på bloggen kan tyde på det.

Så JA, jeg tenker på alle de som ikke kan gå slike turer jeg kan.

Akkurat nå er jeg i en fase hvor jeg går for å gå. Mye spennende skal skje snart, og da er det fint å gå for å forberede meg til dette. Tenker bedre og mer postitivt når jeg går.

Dagens tur gikk som så mange ganger før i Lillomarka.

Startet fra Movatn og var innom Sinober. Derfra til Barlindåsen.

Fin utsikt derfra. På vei derfra rotet jeg meg inn i område uten stier og tett skog, men kom etterhvert på rett kurs igjen, men var da nesten tilbake ved Sinober.